| dc.description.abstract | habilitering og utbedring av fuktskadede eksisterende kjelleryttervegger. I denne rapporten er det gjort undersøkelser av tre aktuelle utbedringsmetoder. Det er gjort både fuktberegninger med beregningsprogrammet WUFI, feltmålinger på kjellervegger som nettopp er rehabilitert og laboratoriemålinger.
De utbedringsmetodene som er vurdert spesielt er følgende:
• Utvendig dampåpen isolering
• Innvendig grunnmursplate og utforing
• Elektroosmose
De enkelte metodene har alle sine fordeler og ulemper eller spesielle anvendelsesområder. Det er viktig at man i størst mulig grad avklarer årsak til problemet før man velger utbedringsmetode. Enkelte utbedringsmetoder innebærer større grad av usikkerhet enn andre. Generelt anses utvendig oppgraving og etablering av ny drenering, nytt tettesjikt og utvendig isolering for å være en fuktsikker og energimessig gunstig løsning. Dersom utvendig oppgraving er problematisk, eller hovedproblemet er kapillær oppsuging via grunnmurssålen, kan alternative metoder som elektroosmosemetoden eller innvendig grunnmursplate med utforing være aktuelt.
Vedrørende bruk av utvendig isolering med såkalt dampåpen isolasjon, viste beregningsresultater klart at det å benytte en dampåpen utvendig isolasjon gir en vesentlig høyere uttørkingshastighet sammenlignet med standard damptett EPS- isolasjon som er vanligst i bruk i dag. Både beregninger og målinger viste imidlertid klart at metoden er avhengig av flere faktorer for å fungere godt. Hvis kjelleren er uoppvarmet er den ekstra uttørkingshastigheten liten, eller det er ingen effekt i det hele tatt. En innvendig utforing som monteres før veggen er tørket ut kan bremse uttørkingen vesentlig, spesielt dersom utforingen er isolert.
For metoden med innvendig grunnmursplate var det risikoen for kondensering og muggvekst på innsiden av grunnmursplaten som ble undersøkt. Beregninger og laboratoriemålinger viste at akseptabel isolasjonstykkelse vanligvis vil ligge et sted mellom 0–50 mm, men i enkelte tilfeller kan det være mulig å bruke mellom 50–100 mm isolasjon. For mange tilfeller ser det ut til at ca. 50 mm isolasjon kan være akseptabelt, men det er nok endel tilfeller hvor man bør bruke mindre eller ingen isolasjon. Dette gjelder spesielt dersom eksisterende vegg er av uisolert betong, som har meget lav varmemotstand. Det kan være aktuelt å øke isolasjonstykkelsen utover 50 mm når eksisterende grunnmur har høy varmemotstand, når luftfuktigheten i rommet er lav og når uteklimaet ikke er spesielt kaldt.
Vedrørende bruk av elektroosmose som uttørkingsmetode ble ett av to feltforsøk mislykket. I feltforsøket som ble gjennomført fant man ingen tegn til uttørking. Årsaken til dette har det ikke lyktes å finne. Teoretisk vet vi at metoden på generell basis vil kunne fungere i forskjellig grad. Det henvises derfor til (Geving og Blom, 2012) for generell informasjon om metoden. | |
