Justering av energikrav i TEK

Abstract

Statens bygningstekniske etat (BE) har ønsket å få utredet konsekvensene av ulike ambisjonsnivåer for krav til varmegjenvinning fra ventilasjonsluft, samt eventuelt tilleggskrav til energieffektiv utforming av bygningers fasade. I tillegg skal energirammene i forskriften (TEK2007) justeres med bakgrunn i endelig fastsettelse av ny beregningsstandard NS 3031:2007. En slik utredning er gjennomført ved SINTEF Byggforsk, og er beskrevet i denne rapporten. Justering av rammekrav Det er forholdsvis liten forskjell mellom justerte beregninger i henhold til NS 3031 og opprinnelige energirammeberegninger, dvs differansen for netto energibehov utgjør i størrelsesorden 0 til 6 prosent. Varmegjenvinning Utredningen viser at det ut fra tekniske og økonomiske hensyn er mulig å øke kravnivået for varmegjenvinning fra ventilasjonsluften for de fleste bygningskategoriene. Dette innebærer en skjerping av årsmidlere temperaturvirkningsgrad fra 70 % til 80 %, for alle bygningskategorier bortsett fra sykehus, sykehjem og lett industri/verksteder. Eventuell skjerping av kravnivået til varmegjenvinning i boliger er ikke vurdert. Avhengig av bygningskategori, vil en skjerping av kravnivået for varmegjenvinning fra ventilasjonsluften innebære at netto energibehov reduseres i størrelsesorden 20 til 30 kWh/m2 per år. Utredningen viser at det på tross eventuell skjerping av virkningsgraden for varmegjenvinnere, fortsatt vil være mulig å benytte svært store arealer med vinduer og glassfelt. Det er foretatt følsomhetsanalyser som viser at avvik fra forutsetningene i grunnlaget for energirammene når det gjelder luftmengder og tilluftstemperaturer gir store muligheter for å svekke bygningens varmemessige egenskaper. Fasader Ulike metoder for tilleggskrav til fasader er undersøkt. Formålet har vært å finne metoder, og kravnivå, for å motvirke den effekten fasader kan ha når det gjelder dårlig inneklima. Mye kaldras og solinnstråling vil kunne bidra til høyere oppvarmingsbehov og kjølebehov enn hva energiberegningene viser. De mest hensiktsmessige metodene som er funnet i denne utredningen er: Formål å begrense oppvarmingsbehovet Det foreslås å sette minstekrav (maksimumsverdi) til gjennomsnittlig U-verdi for fasader, og at kravnivået beregnes for den aktuelle bygningen. Muligheten for å oppnå kravnivået for ulike bygningstyper og bygningsformer blir da lik. Hvilket nivå et eventuelt minstekrav til gjennomsnittlig U-verdi bør legges på er avhengig av hvor stor begrensning regelverket skal stille i forhold til mulig maksimalt areal for vinduer, glassfelt (og dører). En slik begrensning har naturligvis en vesentlig betydning for arkitekturen. Hvor ”strengt” dette kravet eksakt bør være diskuteres ikke her, bortsett fra at det påpekes at det kan være hensiktsmessig å basere minstekravet på et nivå nærmere TEK §8-21 a) (Energitiltak) enn TEK §8-21 c) (Minstekrav). Formål å begrense kjølebehovet Det foreslås minstekravkrav (maksimumsverdi) til produktet av glassareal/solbelastet gulvareal og systemsolfaktoren, og at kravnivået settes lik 0,03 for alle typer bygg, med unntak av småhus som ”fritas” for et slikt krav. Begge metoder bør vurderes innført i TEK. Kombinasjon fasader og varmegjenvinning Fordi en skjerping av kravet til virkningsgrad ikke er tilstrekkelig alene når det gjelder å begrense fasadenes bidrag til kaldras og overoppvarming, og med dertil høyere energibehov til oppvarming og kjøling, er det hensiktsmessig å supplere med de nevnte typer krav til mer robuste fasader.