| dc.description.abstract | Industrialisering av boligproduksjonen fikk fornyet interesse i både Skandinavia og deler av Europa etter årtusenskiftet. Årsakene var flere; økte kostnader, mangel på arbeidskraft, varierende kvalitet og stor etterspørsel etter boligbygg. Dette var også årsak til at temaet fikk oppslutning blant større utbyggings- og entreprenørforetak i det sentrale Østlandsområdet, innenfor Byggekostnadsprogrammet. De sentrale aktørene var OBOS, JM Byggholt, Skanska Bolig, Veidekke, AF Eiendom, Peab, Moelven Byggmoduler, Selvaag og Norske arkitekters landsforbund (NAL). OBOS var prosjekteier og SINTEF Byggforsk sto for prosjektledelse og rapportering.
Arbeidet har resultert i en omforent interesse for standardisering og effektivisering, men ikke i den grad av industrialisering som kanskje var forventet. Årsaken til dette var flere, blant annet at det mot avslutningen av prosjektet skjedde en klar endring i etterspørselen etter nye blokkboliger, at markedet for industrialiserte blokkboliger i Norge er i minste laget og at etterspørselen etter leiligheter fortsatt er variert, med krav om individualitet og mulighet for personlig preg. Masseproduserte boliger slik de ble produsert på 1960-, 70- og 80-tallet er ikke blitt etterspurt etter nedgangen i byggeaktiviteten på 1990-tallet.
I begynnelsen av prosjektperioden var interessen stor blant prosjektdeltakerne for industrialiserte konsept som NCC Komplett, Open House (OBOS), ModernaHus (Skanska) m.fl. Men et par av disse har lagt ned virksomheten enten ut fra svikt i etterspørsel eller at konseptet ikke greide å oppnå den kapasitet og/eller kvalitet som var påkrevet. Prosjektgruppen ser derfor industrialisering av boligproduksjonen som svært utfordrende. Etterspørselen må være stor og stabil over lang tid, og markedet må omfatte mer enn ”hjemme-/nærmarkedet”. At enkelte av de industrialiserte satsingene feilet ser en som bekreftelse på at disse forholdene ikke ble oppfylt.
Deltakerne i prosjektet mener likevel at prosjektet har gitt stort utbytte gjennom de drøftinger, utveksling av erfaringer og analyser som har blitt gjort disse 2 – 2 ½ årene, særlig med tanke på standardiseringens betydning. Alle gjennomfører prosjekter der en legger vekt på nettopp dette, og kombinerer utfordringer som variantbegrensninger, men samtidig valgfrihet for kundene. Variantbegrensning er aktuelt på områder som betyr lite for design og preg, men mye for begrensning av typer materialer, logistikk og en rasjonell produksjon. Men også på dette området er det utfordringer. Gruppen var enig om målsettinger og ambisjoner, men de fleste sliter fortsatt med å få standardiseringen til å gjennomsyre bredden i sin produksjon. Flere av bedriftene kombinerer standardiseringen på boligblokker til også å omfatte andre typer bygg, slik at byggesystemene blir enhetlige, og derved at opplæringen, erfaringsutvekslingen og produksjonsprosessene blir mer likeartet.
Bedriftene satser ikke på de samme byggesystemene for råbygg eller stamme, og erfarer at det å holde seg til ett system kan være vel så effektivt som å skifte til det systemet som teoretisk er det mest effektive. En høy grad av prefabrikasjon har vist seg å kunne skape problemer med stabile leveranser i et opphetet marked.
I sitt standardiserings- og systematiseringsarbeid satser enkelte på ”plattformer”, det vil si standardiserte grunnsystemer som både omfatter prosjektering, planlegging, fabrikkproduksjon/prefabrikasjon og montasje/komplettering. Skanskas ModernaHus er et eksempel på en slik plattform.
Billedserien fra Bjerka-prosjektet i Oslo (figur 1) viser også mye av erfaringene i prosjektgruppen:
• Et industrialisert eller systematisert prosjekt krever at prosjektet er egnet eller tilpasset konseptet – ikke motsatt.
• Tomt og krav i reguleringen må harmonere med konseptet.
• Går en for langt i å prosjekttilpasse går som oftest ”spinning opp i vinning”
Flere prosjekter gjennomført i prosjektperioden bekrefter det siste. Det klassiske eksemplet er Kværnerby-prosjektet der Open House-moduler i enkelte tilfeller måtte tilpasses/skreddersys til planløsninger, men Moelven ByggModuls opplegg bekrefter også problemer med å gå (for) langt i industrialiseringen i dagens marked. De satser mer på prosjekttilpassing innenfor sitt konsept framfor ytterligere standardisering/variantbegrensning og automatisering.
Med den markedssvikt som oppleves nå (2008), legger de fleste deltakerne sine rendyrkede konsept i hvilemodus mens enkelte andre satser friskt. Heimdalgruppen har snart sitt produksjonsanlegg klart i Latvia, Planbo bygger produksjonsanlegg på Rudskogen i Østfold og Skanska satser fortsatt friskt med BoKlok, ModernaHus og andre plattformer. IKT vil stå sentralt i en effektivisering av planlegging, prosjektering og produksjon i framtiden, og enkelte er allerede i gang med å utnytte dette. Det gjelder Selvaag og ikke minst Skanska som gjennom integrerte konsept utnytter bygningsinformasjonsmodellering (BIM) og Enterprise Resource Planning (ERP). Dette er opplegg som annen industri har benyttet lenge, men som brukt i BAE-næringen krever åpne standardiserte grensesnitt for å kunne utnyttes fullt ut. | |
