Universell utforming i grunnskolen. Kartlegging og praksis i norske kommuner

Abstract

Bakgrunn Regjeringen har satt som mål at alle barn skal kunne gå på sin nærskole (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2021). Det innebærer at universell utforming av grunnskolene må prioriteres. Alle landets kommuner er derfor oppfordret til å kartlegge universell utforming på sine skoler for å få bedre oversikt over skolenes tilstand, slik at de kan danne grunnlag for å planlegge, budsjettere og utføre nødvendige utbedringer. Målet med denne studien har vært å undersøke hvordan kommunene kartlegger universell utforming på sine skoler, hvem som involveres, om kartleggingene fører til omfattende oppgraderinger og hvilke brukergrupper som ivaretas av tiltakene. Metode En elektronisk spørreundersøkelse (heretter forkortet til SPU) er sendt ut til samtlige 356 norske kommuner. Det kom svar fra 116 kommuner, hvorav 91 av kommunene fullførte SPU. Flertallet av de som svarte, var små kommuner. Utvalget representerer likevel kommuner av ulike størrelser og med god geografisk spredning. Alle fylkene er representert. Selv om oppslutningen er lav, er materialet omfattende nok til å kunne analyseres. I tillegg er det gjort semistrukturerte intervjuer i fire kommuner av ulike størrelser. Resultater De aller fleste respondentene som har svart på SPU, har teknisk fagbakgrunn og arbeider innenfor tjenesteområdet teknisk og eiendom. Ansvar for universell utforming inngår i stillingen hos 65 % av respondentene, men ofte i en veldig lav brøk. Godt over halvparten har jobbet med universell utforming i mer enn 5 år. Universell utforming er tema i kommunens planstrategi i 71 % av kommunene som svarte, og kommuneplanens samfunnsdel (KPS) har mål om universell utforming i 67 % av dem. Målene om universell utforming i KPS følges opp med konkrete tiltak i bare 47 % av kommunene. Så mange som 82 % av respondentene oppgir at universell utforming inngår i generell planlegging og gjennomføring. Arbeidet med universell utforming oppgis ellers som organisert med en egen tverrfaglig ressursgruppe, en ressursperson i universell utforming eller en egen ressursgruppe (9 % hver). Bare 17 % samarbeider med andre kommuner om universell utforming. I underkant av 30 % har en plan for kartlegging av sine bygg. Kompetansehevende tiltak for universell utforming er i mange kommuner enten gjennomført eller planlagt de siste to årene, ved at ansatte fra flere sektorer har deltatt på konferanse eller kurs, eller at kommunen har arrangert kurs selv. Videreutdannelse blir i liten grad prioritert. En fjerdedel av kommunene deltar i nettverk for universell utforming. Over en tredel "vet ikke" eller har "ikke gjennomført" kompetansehevende tiltak. Flere av disse oppgir manglende økonomi som årsak. En tredel av kommunene oppgir at de kartlegger sine skoler, og 27 % at de har gjennomført kartlegging. Det kommer fram at enkelte kartlegginger initieres først når det begynner en elev med særskilte behov ved skolen, og at kartlegging ikke anses som nødvendig når skolene er ganske nye. Kommunene er i svært forskjellige situasjoner. Mange svar kommer fra små kommuner med få skoler. Disse har få skoler som er bygget/ombygget før 2010 og som trenger oppgradering. 55 % av kommunene har 2–10 slike grunnskoler, og de største kommunene har oppgitt at opptil 45 skoler trenger oppgradering. Andelen skoler som trenger oppgradering i kommunene bør påvirke valg av metode for kartlegging. Som verktøy for kartlegging av universell utforming er FDV-systemer mest brukt av kommunene (38 % av respondentene som kartlegger). 32 % av kommunene svarer at de bruker verktøyet IK-bygg, mens like mange (32 %) svarer "annet" på spørsmålet om bruk av verktøy Egenutviklede verktøy og verktøyet "Bygg for alle" brukes i mindre grad (hhv. 18 % og 19 %). Andre verktøy nevnes også, som heftene utviklet av KS og prosjekteringsverktøyet (DIBK). Det kommer fram at flere kommuner mener de mangler et godt redskap for kartlegging, og det gjelder både for feltarbeidet og i forbindelse med etterarbeidet og rapporteringen. Mye handler om at verktøyene ikke er kompatible med kommunens digitale FDV-system. Dette synligjør en utfordring som bør adresseres og som kan være en barriere for videre oppfølging og tiltak for universell utforming. Brukererfaringer innhentes i varierende grad. Det er forbedringsmuligheter i alle fasene av kartleggingen. 39 % av kommunene oppgir at planleggingen av kartleggingen kan bli bedre, og de etterlyser blant annet bedre sam-handling internt (for eksempel mellom Oppvekst og eiendomsforetaket), mer økonomiske ressurser, mer kompetanse og opplæring, bedre systematikk med jevnlige kartlegginger og med faste prosedyrer. I felt etterlyser 29 % av kommunene bedre kjernekompetanse og verktøy som kan brukes av driftsavdelingen, flere måleverktøy for måling av f.eks. luftgjennom-strømning, CO2 og akustikk, mer fokus på riktig registrering av avvik og tilbakemeldinger og metodikk for kartlegging. De 14 % som mener at rapporteringen har forbedringsmuligheter, etterlyser enkel integrasjon av rapport inn i FDV-systemet, tettere samarbeid med teknisk avdeling, tydeligere oppfølging i styringslinjen og åpen tilgang til hva som er kartlagt. Ansvaret for kartleggingen ligger hos teknisk og eiendom (88 %) i de aller fleste kommunene, etterfulgt av plan og bygg (27 %) og oppvekst og skole (20 %). Over en tredel av kommunene vurderer at de har nødvendig kompetanse til å utføre kartleggingen selv. Kartleggingskompetansen vurderes å ligge hos eiendomsavdelingen, ergoterapeut eller rådgivere for universell utforming. Mer enn halvparten av kommunene samarbeider med profesjonelle innleide aktører. Nær 40 % av kommunene bruker spesialkompetanse ved behov for spesifikke temaer som akustikk. Brukerrepresentanter bidrar eller har bidratt i kartlegginger i over 70 % av kommunene, og Råd for funksjonshemmede deltar i rundt halvparten. De som deltar i felt kan også være representanter fra elevrådet, verneombud og rektor. Universell utforming og kart-legging av universell utforming er tema på møter på tvers av sektorer i 51 % av kommunene. Det anses som sentralt at ansatte i kommunen har eierskap til kartleggingen og vet hva den innebærer. Likevel hender det at eksterne rådgivere gjennomfører kartlegginger uten deltakelse fra ansatte i kommunen. Kommuner søker gjerne bistand hos eksterne konsulenter når kompetanse eller tid er mangelvare, men det kreves god bestillerkompetanse for å velge en rådgiver. Av temaer i kartlegginger blir framkommelighet best ivaretatt (95 % av kommunene oppgir det). Luftkvalitet og lydmiljø meldes ivaretatt av henholdsvis 76 % og 71 % av kommunene. Lesbarhet av omgivelsene og veifinning oppgis som ivaretatt i nesten like stor grad (64 %). Skolens uteområder er blitt kartlagt gjennom Kartverkets applikasjon i bare 19 % av kommunene. På spørsmål om hva som registreres, melder flest kommuner at de registrerer belysningsstyrke (73 %), blending (70 %), CO2 og temperatur, akustiske forhold/-etterklangstid og egenskaper ved planløsningen som oversiktlighet (64 %) samt markeringer og kontraster (61 %). Bare 53 % oppgir at de registrerer avvik mot minstekravene til universell utforming i byggteknisk forskrift (TEK). Dette er et overraskende lavt tall, tatt i betraktning at kartleggingsverktøyene tar utgangspunkt i TEK17. Bare 22 % kartlegger avvik mot krav i standarden universell utforming av byggverk – NS 11001-1. Kartleggingen vektlegger brukergruppen med bevegelseshemminger i størst grad: Personer som bruker rullestol (95 %) og andre med nedsatt bevegelse (90 %). Personer med nedsatt syn meldes ivaretatt av 80 %. Likeverdig bruk av skolen vurderes å kunne oppnås av personer som bruker rullestol (67 %), andre personer med nedsatt bevegelse (60 %), personer med nedsatt syn (54 %) og personer med nedsatt hørsel (44 %) etter utførelse av alle identifiserte og nødvendige tiltak. Fremmedspråklige barn og barn med utfordringer i autismespekteret blir i mindre grad ansett å kunne oppnå likeverdig bruk (18 %). En forholdsvis stor andel bygningsmessige tiltak for universell utforming er utført (67 %), selv om ikke rapport fra kartleggingen foreligger. En årsak til det kan være at kommunens alminnelige verktøy for tilstandsvurdering gir en god nok oversikt over avvik og nødvendige tiltak. Utbedring av inneklimaet (luftkvalitet, belysning og lydmiljø) og montering av automatiske døråpnere er tiltakene som utføres oftest. Bare 37 % av tiltakene utføres på bakgrunn av kartleggingen av universell utforming, 47 % utføres delvis på bakgrunn av kart-leggingen. Typiske tiltak som gjennomføres ved alminnelig vedlikehold er utbedring av inneklimaet (over 70 % av respondentene), samt installering av automatiske døråpnere (56 % av respondentene). Akustiske tiltak, retting av kontraster og tiltak for trinnfrihet utføres også i den forbindelse. Lite budsjett pekes på som en barriere for å gjennomføre tiltak hos 79 % av respondentene. Andre barrierer er manglende kompetanse og forankring i kommunen, mangelfull overføring av informasjon eller manglende aksept fra beslutningstager for gjennomføring av tiltakene. En årsak til utsettelse av tiltak kan også være usikkerhet om hva som er gode løsninger. Kommunene som ikke kartlegger, oppgir blant annet manglende finansiering som en årsak til det. De gjennomfører likevel en rekke tiltak for universell utforming i sammenheng med vedlikehold, som installasjon av solskjerming, montering av automatiske døråpnere og tiltak for trinnfrihet. Flere av disse kommunene har kompetanse om universell utforming i egne rekker. Implikasjoner for praksis Prosessen med å forberede kartleggingen og feltarbeidet i seg selv gir gode muligheter for kompetanseheving internt i kommunen. Det forutsetter at prosessen involverer bredt og på tvers av sektorer i kommunen. For å få størst utbytte av kartleggingen som kompetansehevende aktivitet, bør kommunen selv gjennomføre kartleggingen eller i det minste delta på deler av den. Det kan imidlertid være en utfordring for mange kommuner å frigjøre nok kapasitet til slike aktiviteter, og der svært mange skoler skal kartlegges blir det nødvendig å engasjere eksterne feltarbeidere. Det ligger et stort potensial i å bedre utnytte eksisterende verktøy for å samle kunnskap om erfaringer i bruk. Tilleggsmodulen for fysisk læringsmiljø i elevundersøkelser er antagelig best kjent i skolen. Men et verktøy tilsvarende tilleggsmodulen kan også bli en plattform for å innhente data om universell utforming i kombinasjon med andre kart-leggingsmetoder. Utdanningsdirektoratets (udir) nettside om universell utforming og fysiske omgivelser kan brukes til å promotere spørreundersøkelser eller intervjuer av dem som best kjenner elevenes behov, og slik være et tilleggsverktøy for kartlegging av universell utforming. Kartlegginger bør ikke være et mål i seg selv, men et middel som fører til helhetlige oppgraderinger eller til trinnvise og målrettede tiltak for universell utforming. En forutsetning for kartlegging bør derfor være at kommunen også setter av midler til utbedringer. Å innføre en trinnvis plan for rehabilitering, med tiltak for universell utforming som kan utføres samtidig med andre prioriterte oppgaver, som energitiltak, vil øke sannsynligheten for at universell utforming gjennomføres. Anbefalinger Basert på resultatene fra SPU og intervjuene, anbefaler vi følgende aktiviteter som kan styrke arbeidet med å kartlegge universell utforming og bidra til at tiltak gjennomføres i grunnskolene framover: - evaluere og dokumentere gode eksempler på oppgraderinger til universell utforming - lage en eksempelsamling med konkrete løsningsforslag og ulike alternativer - utvikle et kriteriesett for kartlegginger som går lenger enn TEK17, med blant annet løsninger for barn med ulike kognitive vansker - etablere prosedyrer for valg av rådgiver for kartlegging, for eksempel en mal for kravspesifikasjoner - gjennomgå eksisterende prosessveiledere for kartlegging og videreutvikle disse med for eksempel råd om når eksterne bør engasjeres