| dc.description.abstract | Fordrøyende tak har vært et sentralt forskningstema i Klima 2050 der testfeltet Høvringen utenfor Trondheim har spilt en særlig viktig og samlende rolle. Hensikten med denne rapporten er å gi en kort oversikt over de ulike vitenskapelige artiklene som omhandler fordrøyende tak og hvordan resultatene fra disse artiklene kan brukes. Videre veiledes interesserte lesere til riktig publikasjon avhengig av problemstilling.
For hver artikkel gis det et kort sammendrag av den vitenskapelige artikkelen før det gis en kort redegjørelse for hvordan resultatene kan tolkes og brukes. I noen tilfeller gis det også et eksempel på bruk og en kort oppsummering.
Helt kort kan resultatene fra Høvringen oppsummeres slik:
• Det er utviklet et støtteverktøy som kan brukes av prosjektorganisasjoner som jobber med det fordrøyende tak. Særskilte sjekklister og referanser til andre verktøy o.l. finnes for alle prosjektets faser og gir prosjektleder/ansvarlig prosjekterende/bygg-herre en enkel oversikt over kritiske punkter.
• Det kan i mange tilfeller være utfordrende å bruke kun en hendelsesbasert tilnærming til å vurdere ytelsen til fordrøyende tak (gjelder generelt alle naturbaserte løsninger). Bruk av varighetskurver kan være et supplement til å vurdere hvordan en løsning håndterer overvannet gjennom årets normalsituasjoner, og vil dermed kunne gi en god pekepinn på hvor mye kapasitet man kan frigjøre i ledningsnettet (hvis det benyttes ledningsnett). Varighetskurver vil ikke være særlig nyttige for å si noe om effekten av en løsning for å redusere flomtopper i ekstreme nedbørsituasjoner. Kurvene vil uansett vise hvor mye reduksjon av totalt vannvolum man kan forvente nedstrøms en implementert løsning.
• En sammenligning av avrenningskoeffisienter målt på lignende takoppbygninger både i laboratorium og i felt viste store variasjoner. Den store variasjonen i målte avrenningskoeffisienter mellom lab og felt illustrerer utfordringene med å beregne effekten av fordrøyende tak med en enkel parameter.
• Det er utviklet modeller for å anslå retensjonen fra fordrøyende tak med et toppdekke av sedum. Særlig effekten av geografisk beliggenhet og klima er studert og det gis anbefalinger hvordan ta hensyn til dette.
• Videre viste en større sammenligning av ulike fordrøyende tak noen generelle trekk ved de ulike løsningene: o Takene med grønt toppdekke viste større variasjon i det målte fuktighets-innholdet enn takene med toppdekke av belegningsstein på grunn av transpirasjonsprosessen. Dette resulterte i økt retensjon av vann (nedbør som ikke blir avrenning) fra takene med toppdekke av vegetasjon.
o Takløsningene med ekstra fordrøyning viste større fordrøyning og flom-toppreduksjon enn tak uten ekstra fordrøyningslag.
o Løsninger som kombinerte grønt toppdekke med fordrøyningslag under, oppnådde god fordrøyning og evapotranspirasjon. Dette viste seg å være den beste løsningen for både flomtoppreduksjon og retensjon av vann.
o Det er utviklet noen enkle ligninger som gir overslag av hvor mye avrenning man kan forvente fra de ulike takløsningene.
• Det er undersøkt om modelleringsverktøyet SWMM kan brukes til å modellere fordrøyende tak. SWMM LID-modellen ble kalibrert ved å bruke avrenningsdata fra
ulike byer, og det er gjengitt en rekke ulike parameter-sett som kan brukes. Basert på resultatene er det imidlertid vanskelig å overføre modeller mellom ulike geografiske steder.
• Effekten av ulike størrelser er undersøkt i detalj på et fordrøyende tak med lettklinker der en har studert sammenhengen mellom de uavhengige variablene varighet, nedbørintensitet, gjennomsnittlig og toppintensitet, forutgående tørr våt periode og initiell metning med responsparameterne varighet avrenning, forsinkelse avrennings-topp, reduksjon avrenningstopp og innledende avrenning.
• Fordrøyende tak har betydelig konsentrasjonstid selv under ekstreme forhold, der vanninnhold i det fordrøyende taket ved starten av hendelsen har større påvirkning enn nedbørsprofilet, intensitet og varighet på kort-tids nedbørhendelsen. Det kan også være verdt å merke seg at nedbørsprofil, intensitet og varighet har liten effekt på forsinkelsen av indikatorene massetyngdepunkt og T50.
• Det er utviklet en konseptuell nedbør-avrenningsmodell som kan brukes til å estimere den hydrologiske ytelsen til fordrøyende tak. Modellen er kalibrert med data fra tak lokalisert i fire norske byer og resultatene har vist at modellen kan simulere avrenning fra fordrøyende tak på tvers av flere klimatiske soner og forskjellige takkon-figurasjoner. Oppgitte verdier for parameterne kan benyttes for å estimere den hydrologiske ytelsen til tak med lignende takkonstruksjoner i andre byer.
• Til slutt er det undersøkt om ulike maskinlæringsmodeller egner seg til å modellere fordrøyende tak. Det anbefales imidlertid bruk av den konseptuelle nedbør-avrenningsmodell framfor maskinlæringsmodellene for å estimere retensjon. Men det anbefales videre studier for å utforske det fulle potensialet til maskinlærings-modellene.
• En gjennomgang av alle løsningene som er testet på Høvringen (i alt seks løsninger i tre generasjoner), viser gode fordrøyende egenskaper ved alle løsningene.
• Løsninger med vegetasjon har som forventet høyere retensjon enn løsninger uten vegetasjon. | en_US |
