Show simple item record

dc.contributor.authorBoysen, Elin Sundby
dc.contributor.authorAusen, Dag
dc.contributor.authorNilsen, Etty Ragnhild
dc.date.accessioned2023-08-31T16:46:07Z
dc.date.available2023-08-31T16:46:07Z
dc.date.created2022-11-01T14:23:04Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.citationSykepleien Forskning. 2022, 17(90392), e-90392.en_US
dc.identifier.issn1890-2936
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3086724
dc.description.abstractBakgrunn: Det er et mål at minst 30 prosent av dialysepasienter skal benytte hjemmedialyse. Tett oppfølging fra spesialisthelsetjenesten er vesentlig for å øke pasientenes trygghets- og mestringsfølelse i hjemmebehandlingen. Utgangspunktet for studien var en nyrepoliklinikk der sykepleiernes rutiner og støtteverktøy ikke ga rom for å kunne få opp andelen pasienter med hjemmedialyse. En digital oppfølgingsløsning skulle pilottestes. Formålet var å få innsikt i hvilken nytteverdi løsningen hadde, og hvordan den måtte videreutvikles for å møte sykehusets og pasientenes behov. Hensikt: I innovasjonsprosessen fikk sykepleierne ved poliklinikken en aktiv rolle i pilotprosjektet, mens pasientperspektivet var vanskeligere å få frem grunnet pasientenes helsetilstand. Vi ønsket derfor å undersøke hvordan personaer kunne utvikles for å tydeliggjøre pasientenes behov og forholdet mellom pasientene og helsetjenesten. Vi ønsket også å bidra til mer brukersentrering når teknologi for oppfølging av hjemmebehandling utvikles. Metode: Studien vår er en eksplorativ, kvalitativ og longitudinell casestudie, hvor casen var å prøve ut den digitale oppfølgingsløsningen. Vi samlet inn data gjennom intervjuer, observasjoner og workshoper med pasienter og sykepleiere ved nyrepoliklinikken, ansatte på sykehus og i hjemmesykepleien samt leverandøren. Tematisk analyse av data fra casen la grunnlaget for å utvikle personaer, som senere ble presentert for nyresykepleierne for validering. Resultat: Våre resultater viser stor variasjon i pasientenes behov for oppfølging og metoder for å mestre hverdagen med hjemmedialyse. Disse varierte behovene møtes av sykepleierne, som bruker mye tid på kommunikasjon, logistikk og tilrettelegging for å sikre best mulig behandlingsetterlevelse. De utviklede personaene tar hensyn til dette samspillet. Konklusjon: Bruk av personaer har vært kritisert fordi det kan føre til at man i mindre grad bringer reelle brukere inn i prosessen. I denne studien har vi imidlertid benyttet personaer nettopp fordi muligheten til å bringe svært syke pasienter aktivt inn i innovasjonsprosessen har vært begrenset. Personaer kan i stor grad illustrere samspillet mellom sykepleiere og pasienter og de valgene pasientene tar. I videre arbeid med personaer bør også andre aktører enn pasienten beskrives, som hjemmesykepleien og de pårørende.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk Sykepleierforbunden_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectdigital hjemmeoppfølgingen_US
dc.subjectdigital follow up at homeen_US
dc.titlePersonaer for å styrke hjemmedialysepasientens rolle i innovasjonsprosessenen_US
dc.typePeer revieweden_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.volume17en_US
dc.source.journalSykepleien Forskningen_US
dc.identifier.doi10.4220/Sykepleienf.2022.90392
dc.identifier.cristin2067463
dc.relation.projectRegionale forskningsfond Oslofjordfondet: 304104en_US
dc.source.articlenumbere-90392en_US
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse 4.0 Internasjonal