dc.contributor.author | Boysen, Elin Sundby | |
dc.contributor.author | Ausen, Dag | |
dc.contributor.author | Nilsen, Etty Ragnhild | |
dc.date.accessioned | 2023-08-31T16:46:07Z | |
dc.date.available | 2023-08-31T16:46:07Z | |
dc.date.created | 2022-11-01T14:23:04Z | |
dc.date.issued | 2022 | |
dc.identifier.citation | Sykepleien Forskning. 2022, 17(90392), e-90392. | en_US |
dc.identifier.issn | 1890-2936 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3086724 | |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Det er et mål at minst 30 prosent av dialysepasienter skal benytte hjemmedialyse. Tett oppfølging fra spesialisthelsetjenesten er vesentlig for å øke pasientenes trygghets- og mestringsfølelse i hjemmebehandlingen. Utgangspunktet for studien var en nyrepoliklinikk der sykepleiernes rutiner og støtteverktøy ikke ga rom for å kunne få opp andelen pasienter med hjemmedialyse. En digital oppfølgingsløsning skulle pilottestes. Formålet var å få innsikt i hvilken nytteverdi løsningen hadde, og hvordan den måtte videreutvikles for å møte sykehusets og pasientenes behov.
Hensikt: I innovasjonsprosessen fikk sykepleierne ved poliklinikken en aktiv rolle i pilotprosjektet, mens pasientperspektivet var vanskeligere å få frem grunnet pasientenes helsetilstand. Vi ønsket derfor å undersøke hvordan personaer kunne utvikles for å tydeliggjøre pasientenes behov og forholdet mellom pasientene og helsetjenesten. Vi ønsket også å bidra til mer brukersentrering når teknologi for oppfølging av hjemmebehandling utvikles.
Metode: Studien vår er en eksplorativ, kvalitativ og longitudinell casestudie, hvor casen var å prøve ut den digitale oppfølgingsløsningen. Vi samlet inn data gjennom intervjuer, observasjoner og workshoper med pasienter og sykepleiere ved nyrepoliklinikken, ansatte på sykehus og i hjemmesykepleien samt leverandøren. Tematisk analyse av data fra casen la grunnlaget for å utvikle personaer, som senere ble presentert for nyresykepleierne for validering.
Resultat: Våre resultater viser stor variasjon i pasientenes behov for oppfølging og metoder for å mestre hverdagen med hjemmedialyse. Disse varierte behovene møtes av sykepleierne, som bruker mye tid på kommunikasjon, logistikk og tilrettelegging for å sikre best mulig behandlingsetterlevelse. De utviklede personaene tar hensyn til dette samspillet.
Konklusjon: Bruk av personaer har vært kritisert fordi det kan føre til at man i mindre grad bringer reelle brukere inn i prosessen. I denne studien har vi imidlertid benyttet personaer nettopp fordi muligheten til å bringe svært syke pasienter aktivt inn i innovasjonsprosessen har vært begrenset. Personaer kan i stor grad illustrere samspillet mellom sykepleiere og pasienter og de valgene pasientene tar. I videre arbeid med personaer bør også andre aktører enn pasienten beskrives, som hjemmesykepleien og de pårørende. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Norsk Sykepleierforbund | en_US |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.subject | digital hjemmeoppfølging | en_US |
dc.subject | digital follow up at home | en_US |
dc.title | Personaer for å styrke hjemmedialysepasientens rolle i innovasjonsprosessen | en_US |
dc.type | Peer reviewed | en_US |
dc.type | Journal article | en_US |
dc.description.version | publishedVersion | en_US |
dc.source.volume | 17 | en_US |
dc.source.journal | Sykepleien Forskning | en_US |
dc.identifier.doi | 10.4220/Sykepleienf.2022.90392 | |
dc.identifier.cristin | 2067463 | |
dc.relation.project | Regionale forskningsfond Oslofjordfondet: 304104 | en_US |
dc.source.articlenumber | e-90392 | en_US |
cristin.ispublished | true | |
cristin.fulltext | original | |
cristin.qualitycode | 1 | |