Fysisk skolemiljø og pedagogikk. En kunnskapsoversikt

Abstract

I norsk grunnopplæring har elevene rett til et fysisk skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Forskning viser at kvaliteten på det fysiske læringsmiljøet har stor betydning som ramme for å oppfylle sosiale og pedagogiske mål (Bjurstrøm, 2017). Forskning på betydningen av skolens fysiske miljø er preget av mange ulike perspektiver og tilnærminger: estetiske faktorer og design, trivsel, pedagogisk materiell, helsefremmende faktorer, læringsstøtte med mer (de Laval, 2017). Den fysiske utformingen av skolene dikterer ikke nødvendigvis pedagogisk praksis, men det kan være relevant å si at ulike lærings- og undervisningsmetoder eksemplifiseres ved ulike skoledesign (Shield, Greenland & Dockrell, 2010). Læringsprosessene som finner sted i skolen, er tett knyttet til den materielle konteksten, og skolebygninger må over tid tilpasses ulike pedagogiske trender og skiftende læreplaner. Flere studier viser at skolens fysiske miljø har betydning for elevenes læring, trivsel og deltakelse, og at det fysiske skolemiljøet ute og inne påvirker både lærings- og arbeidsmiljøet (Plotka, 2016). I løpet av de siste tjue årene har det skjedd en innsats for å modernisere skole og utdanning både i Norge og i mange andre land, noe som også har medført endringer og nytenking i utforming av skolers bygninger og rom. Skolebyggene er i endring på grunn av pedagogiske reformer i skolesystemet, både nasjonalt og internasjonalt. Det er satt søkelys på ferdigheter som er nødvendige for det 21. århundret og inkluderende opplæring. Nye skolebygg blir i dag utformet med fleksible læringsrom og moderne teknologi og utstyr for å skape rom for en mer tilpasningsdyktig og variert læreplan og for å legge til rette for tilpassede arbeids- og læringsformer. Blackmore, Bateman, Loughlin, O’Mara & Aranda (2011) viser i en litteraturgjennomgang at mye faglitteratur og forskning på skolebygg og læringsmiljøer har satt søkelyset på areal preget av fleksibilitet og mobilitet. Tradisjonelle klasserom med rader av pulter og lærere som instruktører og formidlere foran elevene blir i vår tid beskrevet som utdaterte. Fleksible og utvidede læringsarealer for større elevgrupper tenkes å bedre støtte og forbedre undervisning og elevaktivt læringsarbeid (Frelin & Grannäs, 2022). Slike læringsmiljøer introduseres som aktivitetsbaserte og fleksible, med mål om å tilrettelegge for innovative former for undervisning og læring, som igjen skal fremme framtidsrettet kompetanse. Det er imidlertid lite kjent hvor godt de nye skolebyggene støtter pedagogiske mål, og om det fysiske miljøet og utstyret blir brukt etter hensikten eller oppleves hensiktsmessig for brukerne. Siden starten av 2000-tallet har mengden av forskning på det fysiske skolemiljøets betydning for undervisning, læring, trivsel og tilhørighet i skolen vokst. I tråd med prosjektet "Morgendagens skoler" har vår tilnærming til denne kunnskapsoversikten primært vært å se på hva forskning på fleksible og innovative læringsmiljøer forteller oss. Kunnskapskapsoversikten er dermed et bidrag til å systematisere nyere studier og samle forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom pedagogikk og skolens arkitektur, med vekt på erfaringene som spesielt lærere og elever har med nye eller ombygde skolebygg.

In Norwegian basic education, students have the right to a physical school environment that promotes health, well-being, and learning. Research shows that the quality of the physical learning environment is of great importance as a framework for fulfilling social and educational goals (Bjurstrøm, 2017). Research into the importance of the school's physical environment is characterized by many different perspectives and approaches: aesthetic factors and design, well-being, educational materials, health-promoting factors, learning support and more (de Laval, 2017). The physical design of schools does not necessarily dictate pedagogical practice, but it may be relevant to say that different learning and teaching methods are exemplified by different school designs (Shield, Greenland and Dockrell, 2010). The learning processes that take place in schools are closely linked to the material context, and school buildings must be adapted over time to various educational trends and changing curricula. Several studies show that the school's physical environment is important for pupils' learning, well-being, and participation, and that the physical environment outside and inside schools affects both the learning and working environment (Plotka, 2016). Over the past twenty years, both in Norway and in many other countries there has been an effort to modernize schools and education, which has also led to changes and new thinking in the design of school buildings and learning spaces. School buildings are changing due to educational reforms in the school system, both nationally and internationally. In recent years, there has been an international focus on skills needed for the 21st century and inclusive education. New school buildings are today being designed with flexible learning spaces and modern technology and equipment to create room for a more adaptable and varied curriculum and to facilitate adapted forms of teachers’ work and students learning. Blackmore, Bateman, Loughlin, O'Mara and Aranda’s (2011) literature review found that much literature and research on school buildings and learning environments has focused on learning spaces characterized by flexibility and mobility. Traditional classrooms, with rows of desks and teachers as instructors and mediators in front of the students, are nowadays described as outdated. Flexible and extended learning spaces for larger student groups are thought to better support and improve teaching and student-active learning (Frelin & Grannäs, 2022). Such learning environments are introduced as activity-based and flexible, with the aim of facilitating innovative forms of teaching and learning which in turn will promote futureoriented competences. However, little is known about how well the new school buildings support educational goals, and whether the physical environment and equipment are used as intended or are experienced as appropriate for the users. Since the beginning of the 2000s, the amount of research on the importance of the physical school environment for teaching, learning, well-being and belonging in school has grown. In line with the "Morgendagens skoler" (Schools of Tomorrow) project, our approach to this present knowledge overview has been to study what research on flexible and innovative learning environments tells us. The knowledge overview is thus a contribution to systematizing recent studies and gathering research-based knowledge about the relationship between pedagogy and the school's architecture, with an emphasis on the experiences that especially teachers and students have with new or transformed school buildings.