| dc.description.abstract | Komponentene i en bygning har ulike levetider, og vedlikehold må planlegges ut fra dette. For bærekraftig bruk av naturressurser er det avgjørende at produkter og materialer benyttes så lenge som mulig, repareres, og i større grad brukes på nytt eller gjenvinnes. Levetiden kan forlenges ved å skifte komponenter som svikter, men sannsynligheten for funksjonssvikt og lekkasjer øker markert når installasjonen har vært i bruk et visst antall år.
En vannlekkasje gir store følgeskader på omkringliggende deler av bygningen, samt skader på løsøre og forstyrrelse av bygningens virksomhet. Derfor bør man erstatte den eksisterende installasjonen før faren for lekkasjer og skader øker. På den annen side vil for tidlig riving av installasjoner føre til unødvendig uttak av nye ressurser og produksjon av avfall. Derfor er det viktig å finne riktig tidspunkt for vedlikeholdsoppgaver og kunne vurdere ulike utbedrings-strategier opp mot hverandre med hensyn til miljøavtrykk, økonomi, brukere, ytelse og risiko. I denne sammenhengen er det viktig å velge egnede bærekraftsindindikatorer. Indikatorene bør velges slik at påvirkninger på både lokalt og globalt nivå og de tre ulike dimensjonene av bærekraft er representert. Per i dag fins det ikke noe definert sett med felles indikatorer for VVS-installasjoner.
En viktig forutsetning i forbindelse med levetidsplanlegging av langsiktig karakter (strategisk nivå) er livsløpet til en bygningsdel eller komponent. I denne rapporten gir vi en oversikt over ulike modeller for nedbryting og sannsynlighet for funksjonssvikt – dette for å kunne vurdere framtidig dato for utskifting. For utvendige vann- og avløpsledninger har man testet ut statistiske modeller i praksis, med gode resultater. Modellene var basert på analyse av homogene grupper av rør (kohorter). Det er nærliggende å anta at levetidskurver til ulike kohorter med fordel kan tilpasses og brukes ved forvaltning av innvendige vann- og avløps-installasjoner. Valg av egnet modell er avhengig av tilgang og kvalitet på data. Etablering av levetidsdata har til nå i høy grad vært basert på erfaringer og foregått usystematisk. For mer pålitelige vurderinger er det derfor stort behov for et bedre datagrunnlag.
En risikobasert tilnærming til levetidsplanlegging som kombinerer sannsynlighet for funk-sjonssvikt med konsekvenser knyttet til forhold som helse, sikkerhet, miljø og økonomi, kan videre hjelpe byggeiere og driftsorganisasjoner med å prioritere tiltak.
Utskifting av tekniske installasjoner kan utgjøre en stor andel av miljøpåvirkninger og kostnader i forbindelse med livsløpsanalyser. Levetid er derfor i mange sammenheng utslags-givende for valg av utbedringsstrategi – varierende i størrelse fra lokal reparasjon eller utbedring av enkeltinstallasjoner til utskifting av vann- og avløpsinstallasjoner koordinert med rehabilitering av omkringliggende bygningsmasse. Ulike utbedringsløsninger, produkter og materialer har forskjellig levetid. Derfor er det viktig å sammenlikne løsninger med ulik levetid på likt grunnlag, slik at positive effekter for komponenter med lengre levetid ikke ekskluderes. Det vil være hensiktsmessig med en form for normalisering av antatt levetid for ulike utbedringsstrategier, samt at analysene utføres over en utvidet langsiktig tidshorisont (60–150 år).
For et bedre beslutningsgrunnlag er det et stort behov for forbedrede levetidsdata, utvikling av metoder for å vurdere levetiden til produkter i drift, og et rammeverk for å vurdere ulike utbedringsstrategier/tiltak mot hverandre med hensyn til bærekraft. Videre arbeid vil bestå av å praksis teste det rammeverket som er beskrevet i denne rapporten. En viktig del av dette arbeidet er å definere egnede indikatorer (KPI) for VVS-installasjoner. | en_US |
