| dc.description.abstract | Sørpeskred er en hurtig massebevegelse som består av en blanding av snø og vann. Det er en skredtype som er mindre dokumentert og studert enn tradisjonelle snøskred eller flom- og jordskred. Ikke desto mindre kan skadepotensialet fra sørpeskred være stort, både hva angår liv og helse og skader på infrastruktur, bebyggelse og annet materiell. Sørpeskred oppstår når snødekket mettes med vann og mobiliseres som en flytende masse nedover skredløpet. Sørpeskred kan derfor bli utløst i relativt "rolig" terreng, ha lang utløpssone, og løsne i områder som normalt ikke anses som skredfarlige. Bekkeløp og forsenkninger er oftest nevnt som utløsningsområder, ofte med frosset bakke eller sva som underlag, der vann ikke kan drenere.
De meteorologiske forholdene som kan føre til sørpeskred, forekommer normalt i to perioder; 1) vinterperioden med oppbygging av et snødekke som favoriserer sørpeskred og 2) akutt periode før hendelsen der regn, lufttemperatur og vind bestemmer hvor mye vann som tilføres snødekket. Det er usikkert om et varmere og våtere klima vil føre til flere sørpeskredhendelser. Noen faktorer kan føre til økt fare for sørpeskred (f.eks. nye områder ikke eksponert for sørpeskred i dag), mens andre taler i motsatt retning (mer vegetasjon, mindre tele i bakken, mindre snø).
Sørpeskred forekommer relativt sjeldent, men kan ha voldsomme konsekvenser pga. hastigheten, tettheten og de lange utløp. Dette gjør at ikke minst infrastruktur kan bli rammet. For eksempel har både Bergensbanen og Nordlandsbanen gjennom årene blitt rammet av sørpeskred mange steder, og en rekke tiltak er iverksatt for å forbedre forholdene.
Aktuelle sikringstiltak kan deles inn i tre ulike grupper; arealplanlegging, varsling og fysisk sikring. I situasjoner med akutt fare kan varsling av sørpeskredfare være en effektiv metode for å evakuere utsatte områder, stenge veier eller jernbaner. Fysisk sikring mot sørpeskred innebærer at det foretas fysiske endringer i dreneringsforhold, vegetasjon, hydrologiske forhold og terreng for å påvirke utløsning, bevegelse og utløp av sørpeskred. Mange av tiltakene brukes også for sikring mot flom- eller snøskred, men må ofte tilpasses til de spesielle egenskapene som sørpe har som material.
Når det gjelder videre arbeid, påpekes det at klassifiseringen av skredtype i den nasjonale skreddatabasen er mangelfull mht. skille mellom snøskred, flomskred og sørpeskred. Dette bør det rettes opp i. Vi foreslår videre en implementering av ulike tiltak i et område med hyppige sørpeskred for å kunne studere effekt og nytteverdi ved disse tiltakene. For enkelte tiltak ville det også være mulig å gjennomføre små-skalaforsøk der man tilfører snødekket vann for å teste effektene av for eksempel drenering eller beplanting. | en_US |
