| dc.description.abstract | Sikringstiltak mot skred eller andre naturfarer kan redusere risikoen betraktelig, men vil aldri kunne gi total beskyttelse i enhver sitasjon. Det vil alltid være en restrisiko. Den risiko-reduserende effekten av et sikringstiltak avhenger av type og dimensjonering av sikrings-tiltak, samt av hvordan det er vedlikeholdt. Vurdering av restrisiko er viktig både i nytte-kostnadsanalyser av tiltak og i arealplanleggingen. I nytte-kostnadsanalyser av tiltak vurderes risikoreduksjonen fra tiltaket opp mot kostnadene for tiltaket. Restrisikoen er sentral i disse beregningene og kan være avgjørende for om tiltaket er kostnadseffektivt eller ikke. Kvantifisering av restrisiko er også nyttig for å kunne dokumentere tilstrekkelig sikker-het mot naturpåkjenninger i hht. Byggteknisk Forskrift (TEK 17). Beregningene fokuserer da på en vurdering av sannsynligheten for at en uønsket naturhendelse likevel rammer det området som er omfattet av sikringen. Hvis tilstrekkelig sikkerhet kan dokumenteres kan grensen for faresonene før sikring flyttes og tidligere fareområder frigjøres for utbygging.
Dette dokumentet beskriver et rammeverk for vurdering av restrisiko. Rammeverket identifiserer ulike kilder til restrisiko og gir anbefalinger om hvordan restrisiko kan vurderes og kvantifiseres. Rammeverket presenterer en arbeidsflyt for vurdering av restrisiko på en overordnet måte, som kan anvendes for ulike typer massebevegelser og sikringstiltak. Hovedmotivasjonen for etablering av rammeverket var restrisikovurderinger for bruk i nytte-kostnadsanalyser av tiltak, men rammeverket er også nyttig for vurdering av tiltak i arealplanleggingen.
Det ble gjort en litteraturgjennomgang av tidligere vurderinger av restrisiko og effekt av sikringstiltak. Rammeverket som foreslås her tar utgangspunkt i hvordan effekt av tiltak vurderes i Sveits. Der benyttes en arbeidsflyt for vurdering av effekten av sikringstiltak mot naturfarer, spesielt med tanke på arealplanleggingen, som kan anvendes for alle typer naturlig massebevegelse og alle typer sikringstiltak.
I det foreslåtte rammeverket for vurdering av restrisiko vurderes tiltakene mhp. lastsikkerhet, funksjonsdyktighet og holdbarhet. Vurdering av disse kildene til restrisiko er demonstrert gjennom konkrete anvendelser.
Lastsikkerhet: Ved dimensjonering av sikringstiltak tas det som regel utgangspunkt i en naturfare med gitt omfang eller gjentaksperiode, f.eks. 1000-års skredet. Overskridelse av hendelsen som sikringstiltaket er dimensjonert for er en kilde til restrisiko, både på grunn av usikkerhet i dimensjoneringsgrunnlaget (f.eks. hvor stort blir 1000-års skredet) og fordi det kan forekomme mer ekstreme scenarier enn det tiltaket er dimensjonert for (f.eks. 10 000-års skredet).
Funksjonsdyktighet: Kilder til restrisiko som går på manglende funksjonsdyktighet omfatter valg av feil type sikringstiltak, mangelfull installasjon av sikringstiltaket, eller reduksjon av kapasiteten i sikringstiltaket på grunn av hendelser som kommer tett etter hverandre i tid.
Holdbarhet: Over tid kan det skje forringelser av tiltaket som følge av ytre hendelser eller indre prosesser. Det vil da være viktig med godt vedlikehold. Tiltak som stikkrenner, kulvert og innløpskontroll for bekk er avhengige av godt vedlikehold (som f.eks. fjerning av avlagrede masser etter flommer) for å fungere. Ved mangelfullt vedlikehold blir restrisiko forbundet med tiltaket høyere.
Restrisiko kan vurderes ved hjelp av ulike strategier som eksempelvis forenklede metoder, avansert simulering og hendelsestre-analyser. Valg av strategi må både tilpasses formålet med restrisikovurderingene og hovedkildene til restrisiko i hver spesifikk vurdering. Bruk av hendelsestre-analyser er en måte å integrere resultater fra ulike typer vurderinger på, for eksempel fra simuleringer og fra ekspertvurderinger. Hendelsestre-analyser kan også benyttes til sammenstilling av restrisikovurderinger for ulike kilder til restrisiko.Videre arbeid vil omfatte å etablere flere eksempler på restrisikovurderinger som knytter sammen sannsynlighetsvurderinger fra ulike typer vurderinger; f.eks. kombinasjon av resultater fra simuleringer, statistikk, erfaringer og ekspertvurderinger. Spesielt aktuelt vil det være å benytte og tilpasse rammeverket til å vurdere naturbaserte løsninger, eller mer presist å kvantifisere restrisiko forbundet med naturbaserte løsninger for risikoreduksjon av naturfarer. Erfaringene fra eksemplene kan benyttes til å lage en veiledning for bruk av rammeverket for spesifikke typer naturbaserte løsninger. | en_US |
