| dc.description.abstract | Jordskred og flomskred er en hyppig skredtype i Norge, som utløses av regn og/eller snø-smelting. Basert på klimaprognoser kan vi i Norge forvente klimaendringer som bl.a. økning i årsnedbør, kraftigere og hyppigere episoder med styrtregn, som videre kan gi økt hyppighet og intensitet av skred. Det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt eller praktisk mulig å fysisk sikre all skredutsatt bebyggelse eller infrastruktur. Samfunnet må ha en beredskap for å håndtere hendelser som rammer områder som ikke er sikret og hendelser som går ut over det sikringstiltak er dimensjonert for. Gjennom overvåking og varsling vil det være mulig å gi forvarsel slik at mennesker og verdier kan reddes (Meld. St. 15, 2011-2012). Kommunene skal ivareta befolkningens sikkerhet og har en viktig rolle når det gjelder forebygging, beredskap og krisehåndtering. Et velfungerende varslingssystem for skredfare kombinert med godt beredskapsarbeid, som utføres av lokale aktører før og under en hendelse kan begrense skadeomfanget.
Varsling av skred kan foregå både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Regionale skred-varslingssystemer kan dekke et større geografisk område og omfatte forekomst av flere skred. Slike systemer gir prognoser med relativt lang varslingstid som gjelder mange mennesker. Nasjonale og regionale systemer er basert på analyserer av sensor-data og ferske felt-observasjoner (f.eks. snøskred, svake snølag, mye vann i snøen) eller andre vesentlige endringer i terreng. Disse kombineres med beregninger fra meteorologiske og hydrologiske modeller, snømodeller, eller andre fysikk-baserte modeller, som videre vurderes opp mot terskelverdier for å vurdere sannsynlighet for forekomst av skred. Varslene utstedes når de hydrometeorologiske forholdene ligger til rette for skred i områder med potensiell skredfare. Lokale skredvarslingssystemer dekker et spesifikt område eller enkeltskråninger der det er fare for skred eller der det er tegn til bevegelse i skråningen. Det benyttes instrumenter som måler parametere som påvirker poretrykket som f.eks. varighet og intensitet av nedbør eller instrumenter som måler endringer eller deformasjoner i skråningen. Varsler utstedes lokalt når det er betydelige endringer i de overvåkede parameterne over tid.
NVE vurderer daglig fare for jordskred, flomskred og sørpeskred (også kalt jordskredfare i dokumentet) på regionalt nivå og publiserer varslene på varsom.no. De regionale prognosene som utstedes, beskriver den generelle jordskredfaren i et geografisk område (som kan være et fylke, en gruppe av fylker eller en gruppe av kommuner). Hensikten er at varslene følges opp i beredskapsarbeidet hos lokale aktører, før kritiske værsituasjoner som kan utløse jordskred inntreffer. Lokale aktører som kommunene har derfor en viktig rolle innen varslingssystemet og må ta på seg forskjellige oppgaver. De fleste oppgavene er knyttet til forebygging og beredskap. Men oppgavene er også rettet mot forbedring av den nasjonale/regionale varslingstjenesten og etablering eller forbedring av lokal overvåking og varsling av jord-skredfare. Oppgavene er listet nedenfor.
1. Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser
I denne oppgaven gjøres det vurderinger av hvor og hvor ofte skred kan forekomme, samt hvor store skredene kan bli. Aktuelle kart for kommunen å benytte i dette arbeidet er aktsom-hetskart (finnes for hele landet), kart over tidligere skredhendelser og skredfarekart (finnes i kartlagte områder). Disse kartene er tilgjengelige via NVE atlas.
Det anbefales også at kommunen kartlegger infrastruktur og bebyggelse. Informasjon om bebyggelse kan hentes fra felles kartdatabase (FKB). Spesielt er det viktig å ha oversikt over infrastruktur av høy samfunnsmessig verdi og bebyggelse hvor det kan oppholde seg mange mennesker. Kart over sårbare objekter og områder (som kritisk infrastruktur og bebyggelse) kan i kombinasjon med farekartene benyttes i vurderinger av hvor det kan forventes skader og hvor alvorlige konsekvensene kan bli. Dersom viktig infrastruktur og bebyggelse ligger nært eller innenfor potensielle skredområder, vil det være naturlig å rette beredskapsfokus dit ved sårbare områder og objekter. Da vil vurderinger av type og alvorlighet av potensielle konsekvenser inngå og liv og helse vil ha høyeste prioritet. Risikokart som tar hensyn til både sannsynlighet for og konsekvenser av skredhendelser vil være nyttig i slike prioriteringer. Risikokart kan utarbeides ved å kombinere informasjon om infrastruktur og bebyggelse med farekart.
2. Samle kunnskap om jordskredfare utenfor kommunegrensene (spesielt langs de viktigste transportforbindelsene til og fra kommunen)
Det er viktig for kommunen å få en oversikt over hvilke vei- eller banestrekninger til og fra kommunen som kan bli stengt på grunn av jordskrefare og om stengning av disse kan isolere kommunen. Dette må gjøres i samarbeidet med Statens Vegvesen, fylkeskommunen, Bane Nor og Statsforvalter.
3. Etablere beredskaps- og krisehåndteringsplaner på bakgrunn av risiko- og sårbarhetsanalysen
Gode forberedelser er viktig for å redusere skadeomfanget. Beredskapsplanen skal beskrive handlinger forut for en uønsket hendelse (her: en jordskredhendelse), for å redusere potensielle skader i det berørte området. Beredskapsplanen bør inneholde:
• Oversikt over mulige forebyggende tiltak, som å rense avløpveier for is, snø, søppel, grus og sand slik at vannet kan renne uten hinder.
• Oversikt over tilgjengelige ressurser (både materiell og personell). Avklare hvem i kommunen som kan håndtere flom og jordskred, inkl. tilgjengelig personell, maskiner, sandsekker, pumper og sambandsutstyr.
• Oversikt over høyrisiko objekter som vil trenge oppfølging etter et skredfarevarsel. Kart som viser hvor jordskredrisikoen er høy (hvor kritiske og sårbare objekter ligger innenfor fare-/aktsomhetssoner) og hvor er det behov for potensielle inngrep/tiltak ved skredfarevarsel er viktige verktøy. Eksempler på sistnevnte kan være kart som viser hvor det skal gjennomføres midlertidig tiltak, ekstra vedlikehold, som sjekking av stikkrenner eller oversikt over evakueringsområder og evakueringsruter.
• Beskrivelse av hvert potensielt inngrep/tiltak som skal utføres forut en skredsituasjon/-ved skredfare, knyttet til de regionale varslingsnivåene fra Varsom.no
• Informasjons- og opplæringsplan, som spesifiserer ansvaret for gjennomgang og opp-datering av informasjon, samt for opplæring og gjennomføring av øvelser. For å sikre at beredskapsplanen er kjent kan kommunen arrangere en beredskapsøvelse med tema jord- og flomskred.
I tillegg vil det være nyttig å definere planer for kommunens kriseledelse og for informasjon til befolkning og media, samt evakueringsplaner og varslingslister.
De regionale varslene vil være mest effektive om det på forhånd er definert hvordan beredskapen skal økes med økende farenivå (trinnvis beredskap) og at det konkretiseres hvilke tiltak som skal iverksettes i de ulike situasjonene. Figuren nedenfor/på neste side viser et forslag til et trinnvist beredskapssystem for de ulike regionale varslingsnivåene for jordskredfare.
4. Motta og forstå regionalt varsel fra NVE
Varslingstjenestene må involvere lokalsamfunnene som er fareutsatt. Kommunen anbefales å abonnere på varsom.no (gratis tjeneste) for å få daglig varsler fra varsom.no på e-post og/eller SMS. Kommunens personell som mottar varselet må sette seg inn i hva varselet betyr og også forstå usikkerheter og begrensningene beheftet med varselet.
5. Samle observasjoner og informasjon for å bidra til bedre regional varsling og til risiko- og sårbarhetsvurderinger
Gode data om skredhendelser er svært nyttig for evaluering og forbedring av det regionale varselet i etterkant. Det anbefales derfor at kommunen registrerer data om skredhendelsen, dvs. plassering, tidspunkt, størrelse og skredtype, samt registrerte skader etter hendelsen. Dette kan registreres fortløpende etter hendelser gjennom regobs.no. Registrerte skred-hendelser kommer automatisk inn i skredregistrering.no etter ca. 2 døgn, hvor de kan redigeres og oppdateres. Det er også mulig å gjøre registreringer direkte på www.skredregistrering.no etter hendelser i kommunen. Kommunen kan også bistå NVE med lokale målinger i sine områder, som gir komplementær informasjon til den regionale jordskredvarslingen. Målinger som er relevante for jordskredfare kan være bl.a. nedbørmålinger, grunnvannsnivå eller poretrykksmålinger. Videre vil bilder med observasjoner av faretegn under en nedbørs-hendelse, som flom, vann på avveie og skred hjelpe flom- og jordskredvarslingen til å lage bedre varsler. Bilder kan sendes til flom-jordskredvarsling@nve.no
6. Implementere nødvendige midlertidige tiltak etter utstedt regionalt varsel
Anbefalinger for implementering av midlertidige tiltak er gitt i figuren ovenfor. Midlertidige tiltak kan være farebegrensende, som rensing av vannveier etc. Midlertidige tiltak kan også omfatte ekstra oppfølging i form av inspeksjon i områder med høy sårbarhet/høy risiko, innvolvering av fagekspertise og konsekvensreduserende tiltak som iverksetting av evakuering i de mest kritiske områdene.
7. Oppdatere beredskaps- og krisehåndteringsplaner og sjekke om håndtering av jordskredfare er inkludert i planene
For skredrisiko vil oppdateringer av beredskapsplanen kunne bestå i å innlemme eventuelle nye kartlegginger av skredfaresoner og/eller av sårbar infrastruktur eller annen relevant kunnskap ervervet løpende. Det bør også vurderes om det er behov for oppdateringer i beredskaps- og krisehåndteringsplaner etter en skredhendelse. | en_US |
