dc.contributor.author | Grut, Lisbet | |
dc.contributor.author | Lippestad, Jan Wilhelm | |
dc.contributor.author | Nesje, Kjersti | |
dc.contributor.author | Aamodt, Per O | |
dc.contributor.author | Olsen, Dorothy Sutherland | |
dc.contributor.author | Monkerud, Lars Chr. | |
dc.contributor.author | Zeiner, Hilde Hatleskog | |
dc.date.accessioned | 2019-04-03T09:57:14Z | |
dc.date.available | 2019-04-03T09:57:14Z | |
dc.date.issued | 2019 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-14-06828-3 | |
dc.identifier.issn | 1504-9795 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2593105 | |
dc.description.abstract | Rapporten er del li av første del av følgeevalueringen av regjeringens satsing Kompetanseløft 2020 (K2020}. Forskningsinstituttene SINTEF AS, NIBR og NIFU samarbeider om evalueringen. Rapporten presenterer funn fra intervjuer med et lite utvalg nøkkelaktører. Intervjuene viser at kommunene lager oversikter over behov i egen kommune, og planarbeid ligger som grunnlag for utviklingsarbeidet. Virkemidler og tiltak i K2020 gir tilskudd til utdanninger på mange nivå. Mange av tilskuddene svarer på kommunenes behov og stimulerer faglig utvikling. Midler til høyere- og videre utdanning er klart viktigst for kommunene, og bør få større plass i den videre strategien. Brukermedvirkning i tjenesteutviklingen blir i liten grad ivaretatt ifølge brukerinformantene. Det synes å være enighet om at økt kompetanse gir økt kvalitet i tjenesten. Mange utenforliggende forhold spiller inn for at kommunene skal nyttiggjøre seg midlene. Jo lengre avstand til FoUinstitusjoner, jo vanskeligere å nytte utdanningstilbud. Rammebetingelsene for utdanningsinstitusjonens studietilbud ser også ut til å ha betydning for tilbudet. Det synes å være enighet om at strukturer som stimulerer kommunikasjon og deltagelse i nettverk gir økt kvalitet i tjenesten. Kontakt og kommunikasjon med hhv. fylkesmann og andre kommuner i egen region er viktig. Utfordringer: K2020 stimulerer i liten grad kommunene til å sette av egne midler til utviklingsarbeid. Det er uklart om K2020 fører til nytenkning og nyskaping i helse- omsorgssektoren. Det er vanskelig å si noe om hvorvidt K2020 i seg selv stimulerer tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, noe som fremheves som avgjørende for at kommunene skal utvikle tjenester som møter framtidige helse- og omsorgsutfordringer. Det bør komme tydeligere fram hvordan strategiene i K2020 er knyttet til eller grenser mot andre store offentlige satsinger som er innrettet mot å utvikle kommunal helsesektor. Oppdragsgiver: Helsedirektoratet | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | SINTEF Rapport;2019:00317 | |
dc.rights | Navngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/deed.no | * |
dc.title | Evaluering av Kompetanseløft 2020 Delrapport I, del II | nb_NO |
dc.type | Report | nb_NO |
dc.description.version | publishedVersion | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 26 | nb_NO |
dc.identifier.cristin | 1689935 | |
dc.relation.project | SINTEF AS: 102014768 | nb_NO |