GPS som hjelpemiddel for personer med orienteringsvansker

Abstract

Bakgrunn og problemstilling: Personer med kognitiv svikt og orienteringsvansker kan ha nytte av lokaliseringsteknologi (GPS) for å kunne bevege seg trygt omkring på egen hånd. Denne artikkelen beskriver brukeres refleksjoner over det å være bærer av en GPS-enhet. Hvordan opplever de forholdet mellom trygghet og bevegelsesfrihet, og hva er viktig for dem? Knytter de bruken av GPS til det som er viktig i eget liv? Metode: Artikkelen bygger på dybdeintervjuer med fem personer med kognitiv svikt og orienteringsvansker. Deltagerne var i alderen 56 – 80 år. Alle ble intervjuet sammen med den som fulgte opp bruken av teknologien - et familiemedlem eller en nær venn. Deltagerne ble rekruttert gjennom prosjektet «Trygge spor». Funn: Det er viktig selv å bestemme når man vil gå ut, hvor lenge man skal være ute, og hvor man skal gå. Å balansere mellom trygghet og bevegelsesfrihet handler om å håndtere risiko knyttet til å være ute alene. Lokaliseringsteknologi kan være et godt hjelpemiddel dersom den støtter brukerens identitet, verdier og ønsker. Mestring kan økes ved grundig opplæring gjennom praktiske øvelser i realistiske situasjoner.