Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorDigre, Hanne
dc.contributor.authorAngell, Snorre
dc.contributor.authorSandbakk, Marit
dc.date.accessioned2017-07-15T16:11:58Z
dc.date.available2017-07-15T16:11:58Z
dc.date.created2017-07-15T08:22:34Z
dc.date.issued2004-07-06
dc.identifier.isbn978-82-14-06008-9
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2448767
dc.description.abstractHensikten med toktet var å etablere status for kvalitet på makrell fanget med ringnot. Gjennom kvalitetsmålinger, avdekke hvor og i hvilke deler av fangstprosessen og ombordhåndteringen den største kvalitetsforringelsen finner sted. Det ble gjort en gjennomgang av fangstsituasjonen og logistikk om bord for å påpeke gode og mindre bra løsninger i forhold til fiskens kvalitet. Her er et utvalg av resultatene som ble funnet: • Temperaturregistreringene gjort under toktet viser at kjølekjeden var under kontroll. • Not er generelt et skånsomt fangstredskap og påførte fisken minimalt med ytre skader. Fangstprosessen er imidlertid stressende for fisken og den var utmattet før ombordtaking startet. Eventuelle forbedringer kan oppnås ved skånsom tørking, evt. andre prinsipper for ombordtaking av fisk. • Dekksarrangementet er funksjonelt. Renner og fordelingskasser har imidlertid noen kanter og 90° vinkler som er ugunstige i forhold til skader på fisk. For å redusere total løftehøyde for fiskepumpen og unngå skader på fisk kan en vurdere bruken av fleksible slanger istedenfor renner og fordelingskasser. • Dødeligheten øker med tida fisken står i nota etter fangst. • All fisk var i rigor 2 til 3 timer etter ombordtaking, noe som betyr at fisken var totalt utmattet i fangstøyeblikket. • Det var minst redskapsskader på fisken før den kom på dekk (gruppe 1 og 4). Andelen økte etter pumping • Den siste fisken som ble tatt om bord (både fra not, etter pumping og før lagringstankene), hadde størst prosentvis innhold av blodflekker i fileten vurdert etter 3 dagers kjølelagring. I tillegg hadde fileter fra siste fisk som ble tatt ut før lagringstank høyest gapingfrekvens. • Det var ingen forskjell i tekstur og farge på makrell fra de ulike gruppene. Oksidasjonstallene var lave, noe som viser at makrell kan fint lagres i 8 dager på kjølelager (v/ +4°C) og 1 måned på fryselager (-20oC) uten å harskne.nb_NO
dc.description.sponsorshipFHL, Fiskeri og Havbruksnæringens forskningsfond, Innovasjon Norge, Norges forskningsrådnb_NO
dc.language.isomisnb_NO
dc.publisherSINTEF Fiskeri og Havbruknb_NO
dc.relation.ispartofseriesSINTEF Fiskeri og Havbruk;A27240
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectRingnotnb_NO
dc.subjectMakrellnb_NO
dc.subjectKvalitetnb_NO
dc.subjectFangstbehandlingnb_NO
dc.subjectFillet qualitynb_NO
dc.subjectRing netnb_NO
dc.subjectMackerelnb_NO
dc.subjectCatch handlingnb_NO
dc.titlePelagisk kvalitet – fra hav til fat - Delrapport I: Tokt med M/S Zeta (ringnot) etter makrell, september 2003nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.rights.holderSINTEF Oceannb_NO
dc.source.pagenumber43nb_NO
dc.identifier.cristin1482313
cristin.unitcode7566,2,0,0
cristin.unitnameFiskeriteknologi
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal